Hvem har ansvar for dugnad i borettslag og sameier?

Styret har normalt ansvar for å planlegge og organisere dugnad i borettslag og sameier. Dette innebærer å informere beboere, sette opp oppgaver og sørge for at arbeidet gjennomføres på en trygg og praktisk måte.

Styret bør blant annet:

• planlegge hvilket arbeid som skal utføres
• varsle beboere i god tid
• sørge for nødvendig utstyr og avfallshåndtering
• prioritere oppgaver som er egnet for dugnad
• sikre at arbeidet gjennomføres på en forsvarlig måte

Det er viktig å være oppmerksom på at dugnad egner seg best til enklere oppgaver.

Arbeid som enten krever spesialkompetanse, innebærer risiko eller krever dokumentasjon bør normalt utføres av vaktmester eller fagpersoner. Dette kan blant annet gjelde brannvern, tekniske installasjoner eller større vedlikeholdsarbeid.

God planlegging gjør det enklere å gjennomføre dugnaden effektivt og sikre at alle vet hvilke oppgaver de har ansvar for.

Driftshjelp hjelper borettslag og sameier i Oslo med løpende oppfølging, vedlikehold og faste vaktmestertjenester som reduserer belastningen på styret.

Tar 30 sek • Helt uforpliktende • Ingen binding

Sjekkliste for borettslag og sameier ved dugnad

En god dugnad starter med planlegging og tydelige oppgaver. Ved å sette opp en enkel sjekkliste blir det lettere å organisere arbeidet, fordele ansvar og sikre at viktige oppgaver faktisk blir gjennomført.

Planlegging	Før dugnaden	Under dugnaden	Etter dugnaden
Velg dato og tidspunkt	Varsle beboerne i god tid	Fordel oppgavene	Rydd opp og håndter avfall
Lag en oversikt over oppgavene	Skaff nødvendig utstyr	Prioriter enkle og trygge oppgaver	Kontroller at fellesområdene er ryddet
Vurder behov for container	Sørg for avfallsløsning	Følg opp fremdriften	Noter vedlikeholdsbehov som gjenstår
Avklar hvem som har ansvar	Klargjør uteområder og fellesrom	Sørg for at rømningsveier holdes åpne	Vurder hvilke oppgaver som bør følges opp av vaktmester eller fagpersoner

Det er ofte lurt å prioritere oppgavene som er enkle å gjennomføre og som ikke krever spesialutstyr eller fagkompetanse. Større vedlikeholdsoppgaver, tekniske kontroller og arbeid som innebærer risiko håndteres ofte bedre gjennom faste vaktmestertjenester eller fagpersoner.

Vårdugnad og høstdugnad i borettslag og sameier

Mange borettslag og sameier gjennomfører dugnad én til to ganger i året. Vårdugnad og høstdugnad brukes ofte til å utføre sesongbaserte gjøremål som bidrar til å holde eiendommen ryddig, trygg og godt vedlikeholdt.

Vårdugnad i borettslag

Vårdugnaden gjennomføres gjerne etter vinteren og brukes ofte til å klargjøre uteområdene for den kommende sesongen. Vanlige oppgaver kan være:

• feiing av gangveier og inngangspartier
• fjerning av strøsand og grus
• rydding av fellesarealer
• beskjæring av busker og hekker
• rengjøring av uteområder
• rydding av sykkelrom og boder

Høstdugnad i borettslag

Høstdugnaden handler ofte om å forberede eiendommen på vinteren og redusere behovet for vedlikehold i de kaldeste månedene. Vanlige oppgaver er blant annet:

• løvrydding
• rydding av uteområder og fellesarealer
• kontroll av utebelysning
• beskjæring av vegetasjon
• rengjøring av takrenner og sluk
• organisering av sykkelrom og boder

Dugnader egner seg best til enklere arbeid som kan utføres på kort tid. Oppgaver som innebærer risiko, spesialutstyr eller jevnlig oppfølging håndteres ofte bedre gjennom faste vaktmestertjenester eller andre fagpersoner.

Hvordan få flere beboere til å delta på dugnad?

Mange styrer opplever at oppmøtet på dugnader varierer fra år til år. God planlegging og tydelig informasjon kan gjøre det enklere å få flere beboere til å bidra og samtidig skape en hyggeligere opplevelse for alle.

For å øke deltakelsen kan det være lurt å:

• varsle beboerne i god tid
• lage en tydelig oversikt over oppgavene
• fordele oppgaver slik at alle kan bidra
• begrense dugnaden til noen få timer
• sørge for nødvendig utstyr på forhånd
• avslutte med enkel servering eller en sosial samling

Når oppgavene er godt planlagt og enkle å gjennomføre, opplever mange borettslag og sameier at flere beboere ønsker å delta. Samtidig er det viktig å huske at dugnader først og fremst egner seg til mindre vedlikeholdsoppgaver.

Arbeid som krever jevnlig oppfølging eller fagkompetanse håndteres ofte bedre gjennom faste vaktmestertjenester eller andre fagpersoner.

Vanlige feil ved planlegging av dugnad

En vellykket dugnad handler ikke bare om å få mange beboere til å møte opp. Like viktig er det å planlegge oppgavene slik at tiden brukes effektivt og arbeidet kan gjennomføres på en trygg måte. Mange styrer gjør de samme feilene år etter år, noe som ofte fører til lav deltakelse og at viktige oppgaver blir stående igjen.

Vanlige feil ved dugnad er typisk å:

• Varsle beboerne for sent, slik at få har mulighet til å delta.
• Planlegge for mange oppgaver på én dugnadsdag.
• Ikke prioritere hvilke oppgaver som er viktigst.
• Manglende utstyr, avfallssekker eller container når dugnaden starter.
• Gi beboerne arbeid som krever dokumentasjon, eller innebærer unødvendig risiko.
• Avslutte dugnaden uten å dokumentere hva som er utført og hva som gjenstår.

Ved å planlegge dugnaden i god tid, fordele ansvarsområder og prioritere det som egner seg for frivillig arbeid, blir dugnaden både mer effektiv og enklere å gjennomføre. Oppgaver som krever spesialkompetanse eller jevnlig oppfølging bør i stedet planlegges som en del av det ordinære vedlikeholdet av eiendommen.

Når bør borettslag og sameier vurdere faste vaktmestertjenester?

For mange borettslag og sameier starter oppfølgingen med dugnader og enklere vedlikeholdsoppgaver. Etter hvert opplever mange styrer at koordinering, oppfølging og praktiske oppgaver krever mer tid enn forventet.

Det kan være aktuelt å vurdere faste vaktmestertjenester dersom:

• styret bruker mye tid på oppfølging av eiendommen
• vedlikehold og kontroller blir gjennomført sporadisk
• det er behov for faste rutiner og dokumentasjon
• oppgaver blir utsatt eller glemt
• eiendommen krever jevnlig tilsyn gjennom året

Med faste vaktmestertjenester blir oppgaver fulgt opp fortløpende, slik at styret får mindre administrasjon og eiendommen blir ivaretatt på en mer forutsigbar måte.

Hvem har ansvaret dersom noen skader seg på dugnad?

Selv om dugnad er frivillig, har styret ansvar for å planlegge arbeidet på en forsvarlig måte. Oppgavene bør tilpasses deltakernes forutsetninger, nødvendig utstyr må være tilgjengelig, og arbeid som innebærer risiko bør utføres av fagpersoner. Ved usikkerhet om ansvar eller forsikring bør styret kontrollere borettslagets vedtekter og forsikringsavtaler.

Ofte stilte spørsmål om dugnad i borettslag og sameier